Hei og hå! Her er jeg igjen.
Jeg er begynt å bli litt "gamlere"nå.
Men Therese sier jeg er fryktelig barnslig,
og at jeg er helt ubehersket!
Jeg er alltid så veldig glad,
og da klarer jeg ikke begrense meg...
En annen sak er at jeg prøver å stelle,
og gjøre det pent i hagen.
Men da blir familien min ganske sinna,
og så ordner de allt jeg har arbeidet med!
Jeg forstår ikke dette her helt jeg...

Jeg har forresten vært på utstilling
hos OS-Hundeklubb i juni.
Det var fint vær og hyggelig,
men dommeren syntes jeg var for tjukk!
(Therese var helt enig...) Så nå slanker jeg meg.
Jeg fikk rød sløyfe (5 jkk) og en flott dommerkritikk.
Søsteren min Veli var også med,
og gjorde det selvfølgelig bedre enn meg...
Hun fikk også en sånn lilla sløyfe, HP altså!
Vi er da ganske fine begge to, skulle jeg mene... :o)
 
 

________________________________________________

Først var det Thera sin tur.
Det gikk visst greit. Men hun har jo gjort dette mange ganger før.
Så skulle jeg få prøve. Ja å løpe ved siden av sykkelen altså.
Det var Therese sin pappa som satt på sykkelen.
Jeg fikk masse skryt! Men det var fortjent.
For jeg travet veldig fint. Til og med forbi to hunder!!!
Therese var visst positivt overasket...
Pøh, hun har jaggu undervurdert meg!!!

Etter en stund kom søsteren min Veli, og Anita.
Jippi!! Hun er kjempe kuuul!!!
Men hun skulle prøve å "sykle" før vi fikk leke.
"Papsen" tok med seg Veli, mens jeg og Thera måtte vente.
Det gikk fint med"Vimse Veli" også.

Vi fikk seler på oss når vi "syklet".
Da så vi ganske stilige ut, om jeg selv skal få si det...

Vi lekte litt også, og plaget mammaen vår. ;-)
Hun er kjempe gøy å terge!
Dette med sykkel var artig,
og Therese har lovet at vi skal få gjøre det litt oftere.

"Familien Fureng"
Veli med selen min, mamma Thera og meg Vixi.

Det var jammen godt å komme hjem til sengen min (og Therese sin...).
Nei, borte bra men hjemme best...

Nå har jeg fått svarene og de var heldigvis veldig fine.
Jeg fikk diagnosen fri for HD og AD. - JIPPI!!!

Det blir jo litt spennende og se hvordan det går
med de andre søskenene mine.
Men de resultatene som er kommet
fra to andre søstre, viste at også de var frie for HD/AD.

Håper det går bra for de andre også!
 

Jeg er også blitt en "kjiip" erfaring rikere!
Hjemme hos oss har de drevet på med å male tak og vegger.
Jeg ville være med og hjelpe, men jeg fikk ikke lov.
Det som skjedde var at dekselene på stikkontaktene var tatt av.
Jeg skulle ikke ha adgang til rommet. Men jeg er veldig lur,
så jeg kom selvfølgelig inn uten å bli lagt merke til...
Helt til jeg skulle sjekke ut "hullene" i veggen.
Jeg stakk nesen inn... Det var VANVITTIG vondt,
og det kjentes ut som hele nesen skulle eksplodere!
Jeg hylte som en stukken gris, og ugjerningen min var oppdaget...
De ble ikke noe sint på meg (merkelig nok...).
De syntes bare fryktelig synd på meg (og det kan jeg jo forstå...).
Til og med Thera kom løpende for å sjekke at jeg var OK.

Akkurat da slo faktisk tanken meg at dette var en måte
å skaffe seg litt ekstra oppmerksomhet og kos på.
Men den tanken fløy fort avgårde...

Nei, jeg har lært en viktig ting, og det er at:
"en ska'kke stikke nesa si opp i andres saker...". Så det så!
 

Hun har kjøpt en sånn ryggsekk greie til meg og Thera.
Først syntes vi den så litt skummel ut.
Men hver gang den ble hentet fram fikk vi vom. (sånn kuvom altså...)
Vi har øvet litt med å ha den på ryggen, og det har gått veldig fint.
Så her om dagen skulle jeg få lov til å bære den med oss på turen.
Den var ikke så tungt lastet,
men det var helt sikkert veldig verdifull last jeg bar. :-))  (håndklær)
Det var et stort oppdrag jeg fikk, og jeg tok jobben min alvorlig!
Therese mente jeg ble litt høy på pæra, men det var visst greit...
Det gjaldt jo om å få vise at jeg var en stor jente med en viktig jobb.
Da den derre lille snauzer karen som alltid hopper opp og ned
og lager masse rare lyder kom forbi, stilte jeg meg bare opp i veikanten
og ga ham et skrått lite blikk, og så gikk jeg.
Mest av alt hadde jeg lyst til å "boffe" litt på ham sånn som jeg pleier.
Jobben kommer jo selvfølgelig først!  Men neste gang...da..
 

En annen sak er at katter ikke er noe gøye...
Det hele er veldig oppskrytt!
Thera blir helt hyper når hun ser en katt og leker jaktlek med de.
Jeg fikk anledningen til det her om dagen. Har ingen erfaring med sånt
men jeg har jo sett at Thera gjør det. Det så da veldig enkelt ut...
Vi var ute i hagen med pappaen til Therese da Thera oppdaget
den nye katten til naboen. Det ble selvfølgelig full rulle!
Etter en stund kom katten inn i hagen vår igjen,
og siden Thera nå var inne var det endelig min tur til å jage den!
Jeg "brusa med pelsen" og gav bånn spiker rundt hushjørne etter katten.
Det hele så veldig lovende ut, men da jeg kom rundt hjørnet,
stoppet dyret oppå en liten mur og gav seg til med og glo på meg.
Så der satt den og glodde. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre,
så jeg gjorde det samme som katten! Og sånn ble vi sittene
og kikke på hverandre til pappaen til Therese kom.
Han lo av meg og klødde meg litt bak øret,
og sa jeg også var en liten pusekatt! Pøh, og æsj!
Han skyndet seg å få katten tilbake over til naboen før Thera kom ut igjen...
Nei, katter er visst ikke noe for meg.
(Eller kanskje jeg må finpusse litt på teknikken...?)

     Pusekatt, jeg?